Vestvågøya rundt med svømmeføtter. 🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️🏊♀️
#keeplofotenclean
I november 2018 gikk jeg med min gode venn Morten til Sversvika, Vestvågøya vestside, så utover havet og tenkte: Jeg har lyst å svømme rundt Vestvågøy.
Etter å ha syklet Vestvågøya rundt 70 ganger, trengte jeg en ny utfordring. Hvorfor ikke gjøre den samme distansen sjøveien!
Skjønt, samme distansen blir det jo ikke. Svømmeturen rundt øya viser seg å være over dobbel så lang som veilangs! 🤪
Jeg drøftet muligheten med Morten, samtidig som jeg «rekrutterte» han som følgemann. Sporty tok han utfordringen på strak arm.
Der og da hadde jeg ikke helt oversikt over hva en slik svømmetur innebar, og kanskje like greit...
Men vi hadde begge trua på at dette kunne gjennomføres. Med en viss planlegging naturligvis.
Desember -18 og januar måned gikk med til bestilling av våt- og tørrdrakt og annet utstyr som ville være nødvendig for en slik tur, dvs prøving og feiling og en del returpakker sendt.
Jeg testet utstyret hjemme i badekaret, med vanntemperatur på 8 grader.
Allerede mens jeg lå der i badekaret, hadde jeg mine tvil. Jeg er egentlig ei pyse når det kommer til lave temperaturer og enda verre, kuldegrader.
I februar var det imidlertid klart for «test-flight» i det maritime.
Vi bestemte oss for å gjøre en test-etappe fra Haugen på nordsiden av øya, med våtdrakt.
Det var ikke noen solskinnstur, men jeg fikk testet utstyret, vanntemperaturens innvirkning på prestasjonen, praktiske forhold og logistikk.
I mars startet jeg på den første «offisielle» etappen. Jeg og Rino svømte fra Haugen, gjennom Sundklakkstraumen. Med sjøtemperatur på 3 grader, og tilbakela i alt 3,7 km på denne første etappen. Riktignok en kald fornøyelse, men samtidig en fantastisk opplevelse, der vi svømte med-strøms. Med ryggsvømming kunne vi studere et 20 talls ørner som kretset over hodene våre. Mulig de vurderte oss som byttedyr?
Hver eneste etappe har vært en uforglemmelig opplevelse. Jeg har kommet tett på det mangfoldet av liv i havet, som bare er mulig ved å bevege seg på denne måten på havoverflaten, også tett opp til holmer, over undervannsskjær og grunner. Observere de mange fiskeslag og organismer som passerer ved siden av og under meg i dypet. Det er utrolig fascinetende.
Det som kanskje har overrasket meg mest, er antallet glassmaneter og brennmaneter, de er i hundretusener, ja millioner og i alle størrelser. Svømmedrakten gir derfor også livsviktig beskyttelse.
Etter den første vellykkede etappen har jeg i løpet av vinter, vår og sommermånedene unnagjort 26 etapper, i alt ca 100 km. To tredjedeler er unnagjort, men Yttersia, den største utfordringen på strekningen gjenstår!
Men har trua om å lykkes i løpet av sommeren/høsten. Klare målsettingen om Vestvågøya rundt med svømmeføtter.
På Yttersia vil vi være avhengig av godt vær. Det har også betydning for sikkerheten.
Jeg retter en stor, varm takk til Morten og Rino for god hjelp, råd, logistikk, transport, support og nødvendige sikkerhetstiltak rundt prosjektet mitt. De har delt sin entusiasme og tro på prosjektet. Uten deres bistand hadde dette ikke vært mulig.
Tvi-tvi for de siste, krevende etappene 😀 med Rino Wilhelmsen, Sindre R. Solberg og Morten Eilertsen
#keeplofotenclean
Taskekrabbe 
